Norden husker mere end du tror.
Du kan allerede 90 % af norsk. Denne side øver kun differencen: de ord der lyder ens men betyder noget andet, hvordan sætninger vrides om, og hvordan det rent faktisk skal lyde — sagt højt af browseren, ikke af dig med dansk udtale.
Dansk gør b, d og g mellem vokaler til noget der næsten forsvinder ("dag" bliver til noget i retning af "dæj"). Norsk udtaler dem som rigtige lyde. Samme stavning, tydeligt anderledes lyd — klik og sammenlign med dit eget danske "dag".
Dansk r er en blød, bagtungelyd (som i fransk/tysk). Østnorsk r (Oslo-udtalen, den du vil møde mest) rulles eller "flappes" forrest med tungespidsen — mærkbart skarpere.
Der hvor dansk bruger stød (det lille "knæk" i stemmen, fx i "løber"), bruger norsk i stedet tonefald — ordet får en synkende eller stigende melodi. Nogle ordpar findes kun adskilt af denne melodi: "løper" kan enten betyde en person der løber, eller at nogen løber, alt efter tonefaldet. Browserens stemme rammer det ikke altid perfekt — men det er det, en nordmand lytter efter.
Dansk "u" ligger bagerst i munden. Norsk "u" udtales længere fremme og mere spidst — næsten som en blanding af dansk u og y. Samme stavning, men lyt efter hvor lyden sidder.
Disse bogstavkombinationer findes knap nok i dansk, men er allestedsnærværende på norsk: "skj"/"sj" bliver til en tydelig "sh"-lyd, og "kj"/"tj" bliver til en blød "kj"-lyd forrest i munden (lidt som starten af engelsk "huge"). Tren dit øre på dem — de dukker op i almindelige ord som køkken og skje.
Dansk er kendt for at reducere ord i almindelig tale — ugedage er det klassiske eksempel, hvor "tirsdag" og "torsdag" bliver til noget der knap ligner deres stavning. Norsk udtaler typisk hver stavelse tydeligere. Samme ord, samme stavning — men hør forskellen på hvor meget der bliver "sagt".
Nå snur vi det om: norsk uttaler b, d og g mellom vokaler som tydelige lyder. Dansk gjør dem bløte, nesten glidende — "dag" blir til noe i retning av "dæj". Samme staving, men lytt etter hvor mye av lyden som forsvinner.
Østnorsk r rulles forrest med tungespissen. Dansk r er en bløt lyd bakerst i halsen (nesten som fransk/tysk r). Det er ofte det som avslører en nordmann som snakker dansk raskest.
Norsk har tonefall der ord skifter melodi. Dansk har i stedet stød: et lite "knekk" i stemmen midt i ordet. Det finnes ikke i norsk, så det må øves inn spesifikt — det er den delen av dansk uttale nordmenn oftest sliter mest med.
Norsk "u" ligger langt fremme og spisst i munnen. Dansk "u" trekker seg bakover, mer likt en vanlig u-lyd. Samme staving, men lytt etter hvor lyden sitter.
Denne finnes ikke i norsk i det hele tatt: en bløt, glidende d-lyd (litt som engelsk "th" i "this") som dukker opp overalt i dansk — etter vokaler, på slutten av ord. Det er den lyden utlendinger (og nordmenn) sliter aller mest med å få til.
Norsk uttaler som regel hver stavelse tydelig. Dansk reduserer ord kraftig i vanlig tale — ukedagene er det klassiske eksempelet: "tirsdag" og "torsdag" blir til noe som knapt ligner stavingen. Ikke bli overrasket om dansker rundt deg høres ut som de "mumler" — det er ikke deg det er noe galt med.
Dansk tæller i tyvertal og vender rækkefølgen om ("et-og-tyve" = 21, "halvtreds" = 50, egentlig "halvtredsindstyve", 2½×20). Norsk går almindeligt decimalt, tier først: tjueen, tretti. Klik på begge kolonner og hør forskellen.
| Dansk | Norsk | |
|---|---|---|
| 21 | ▶enogtyve | ▶tjueen |
| 30 | ▶tredive | ▶tretti |
| 50 | ▶halvtreds | ▶femti |
| 70 | ▶halvfjerds | ▶sytti |
| 90 | ▶halvfems | ▶nitti |
Når du siger klokkeslæt før det hele, skifter forholdsordet.
| Dansk | Norsk | |
|---|---|---|
| 4:45 | ▶kvart i fem | ▶kvart på fem |
| 4:15 | ▶kvart over fire | ▶kvart over fire |
Bortset fra tal og klokkeslæt er sætningsbygningen praktisk talt identisk mellem dansk og norsk — samme ordstilling (verbet på andenpladsen), samme endelser for bestemt form ("bilen" er "bilen" i begge sprog), samme bøjning af udsagnsord. Det er ikke grammatikken der forråder dig, det er ordene i første fane.